Frå: Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske Riksarkiv, Oslo 1934

"Forbemerkninger.

Nærværende registratur er planlagt av riksarkivar Koren og utarbeidet i overensstemmelse med hans direktiver av cand. philol. Valborg Sønstevold. Listen over manntallet 1701 er dog føiet til efter riksarkivar Korens fratreden 1. juli 1933. Likeledes er innledningens hovedavsnitt om Titus Bülches manntall først efter det nevnte tidspunkt blitt omarbeidet til den sammentrængte redegjørelse som foreligger her. Frk. Sønstevolds tidligere bearbeidelser av dette avsnitt er innlemmet i Riksarkivets manuskriptsamling (nr. 128 fol.) og kan benyttes på lesesalen.

Innledning.

Titus Bülches manntall 1663-1666.

De to første avdelingene av den her foreliggende registratur omfatter de originale manntall som Titus Bülche, kommissarius over kirkene i Norge, innhentet fra prester og fogder i årene 1663-1666. Disse manntall er i det norske riksarkiv. Tilknyttet prestenes manntall finnes også her prestenes svar på en del spørsmål, de såkalte Titus Bülches postulata, som blev tilstillet dem angående visse og uvisse inntekter.

Av Titus Bülche blev disse originale preste- og fogedmanntall for en rekke landsdeler lagt til grunn for fullstendige manntallsprotokoller som blev innsendt til Kjøbenhavn til bruk bruk for myndighetene der. For de deler av landet for hvilke slike protokoller ikke eksisterer, nådde Titus Bülche antagelig ikke å benytte de innhentede preste- og fogedmanntall på samme måte. De protokoller han rakk å fullføre, finnes i det danske riksarkiv. Da de ikke er optatt i denne registratur, skal de nevnes her:

Manntall over Mandal, Nedenes og Råbyggelag fogderier, bekreftet av Titus Bülche 24. april 1664.

Manntall over Ryfylke, Jæren og Dalane fogderier, bekreftet av Titus Bülche 14. juni 1664.

Manntall over Øvre Romerike fogderi efter fogdenes manntall av 1664.

Manntall over Hadeland og Valdres fogderi efter fogdenes manntall av 1664.

Manntall over Dalane prosti, bekreftet av Titus Bülche 2. januar 1665. (Dalane prosti omfattet Orkdal, Meldal, Opdal, Holtålen, Støren, Melhus, Byneset, Strinda og Klæbu prestegjeld.)

Manntall over Fosen prosti, bekreftet av Titus Bülche 2 januar 1665.

Manntall over Namdal prosti, bekreftet av Titus Bülche 24. januar 1665.

Manntall over Innherad prosti, bekreftet av Titus Bülche 24. februar 1665.

Manntall over Romsdal prosti, bekreftet av Titus Bülche 24. februar 1665.

Manntall over Nedenes prosti, bekreftet av Titus Bülche 1. januar 1666.

Manntall over Råbyggelag prosti, bekreftet av Titus Bülche 1. januar 1666.

Manntall over Mandal prosti, bekreftet av Titus Bülche 1. januar 1666.

I det norske riksarkiv finnes dessuten to tilsvarende protokoller, en for Romsdal prosti og en for Namdal prosti. Begge er udatert og mangler Titus Bülches bekreftelse; de er ikke optatt i nærværende registratur. Det samme er tilfelle med et hefte for Telemark fogderi som også tør være et ledd i hans plan om bearbeidelse av det originale manntall for myndighetene i Kjøbenhavn, selv om det for dette fogderi ikke foreligger et tilsvarende ferdig manntall. Derimot er medtatt i registraturen manntall som svarer til de ferdige i Kjøbenhavn for Nedenes fogderi og for Jæren og Dalane fogderi, og manntall som tør være ledd i bearbeidelsen for Mandals len og for Lista len. (For Lista len foreligger intet ferdig bearbeidet manntall innsendt til Kjøbenhavn.) Disse er nemlig ved en feiltagelse blitt innbundet blant de originale fogedmanntall.

Manntallets tilblivelseshistorie er i korthet følgende:

Titus Bülche, født i 1639 og sønn av Peter Bülche, Fredrik III’s livmedikus og personlige venn, fikk den 20. april 1662 bestalling som kommissarius i Norge. Som sådan skulde han innkreve kongens inntekter på avsides steder i landet og ha tilsyn med kirkene og deres innkomster. Det var et nytt embede Titus Bülche fikk. Noget senere (februar 1663) blev et lignende oprettet i Danmark, idet Johan eller Johannes Plum blev generalinspektør over kirkene der. Oprettelsen av det nye embede i Norge henger rimeligvis sammen med at den almindelige landkommisjon av 1661 på mange steder hadde funnet kirkene i en slett tilstand og kirkenes innkomster dårlig forvaltet.

Titus Bülche tiltrådte sitt embede i august måned 1662 og begynte sin inspeksjonsreise i Setesdal. Han besøkte kirkene og forela prestene visse spørsmål om deres visse og uvisse inntekter. Fra Setesdal drog han til Øvre Telemark. Blant de spørsmål han her forela prestene, var også:

 Hvor mange fulle, halve og ødegårder det lå til hver kirke;
 hvor mange bønder det bodde på gårdene i sognet; og
 hvor mange bondesønner og tjenestedrenger over 12 år, som ikke var utskrevet i kongens tjeneste, det fantes i hvert sogn.

Prestene besvarte det første spørsmål med en opregning av gårdene i prestegjeldet, de

to andre ved å oppgi antallet av bønder, bondesønner, tjenestedrenger etc.

Fra prestene i Øvre Telemark er de originale svar på spørsmålene fra november 1662 alle opbevart og finnes nu innbundet sammen med de senere manntall for disse prestegjeld. Besvarelsen av de tre nevnte spørsmål er, kan man si, den første spire til Titus Bülches manntall.

På den fortsatte inspeksjonsreise gjennem Nedenes og Nedre Telemark prosti tok Titus Bülches postulata i hovedsaken den form de siden skulde få da de av Titus Bülche blev foreslått for kongen og approbert av denne. Spørsmålet om antall hele, halve og ødegårder og om bønder, sønner og tjenestedrenger er fra denne tid, synes å tyde på at Titus Bulche nu har fått den tanke å innhente manntall med navneopgaver over mannkjønnet i hvert enkelt prestegjeld. Saafremt det er riktig at manntallet fra Drangedal stammer fra 1663, er dette det første som er innhentet av Titus Bülche i Norge.

Titus Bülche fortsatte inspeksjonen av kirkene i Stavanger stift og undersøkelsen av kirkeregnskapene der, slik som hans instruks bød ham. Men samtidig fortsatte han på eget initiativ med å tilstille prestene sine postulata og innhente manntall over mannkjønnet i deres gjeld.

Da han i begynnelsen av juli måned var ferdig med sin inspeksjonsreise i Stavanger stift, drog han til Kjøbenhavn, hvor han i en relasjon redegjorde for hvad han i det forløpne år hadde utrettet. I denne relasjon legger han selv en plan for sitt videre arbeide i Norge, og man blir her klar over hvilken tanke han har hatt med de spørsmål som var tilstillet prestene. Han forteller at han på sin inspeksjonsreise samtidig hadde benyttet anledningen til å la prestene gi ham skriftlige fortegnelser over "saa mange mandkiøn ofuer 12 aar gammel, udj en huers gield findes". Men dette hadde han gjort uten kongens befaling, og fordi det ikke uttrykkelig var nevnt i hans instruks, vilde nogen av prestene ikke efterkomme hans ordre. Hvis kongen derfor vilde han skulde fortsette med dette arbeide, som han mente kunde komme ham til nytte, måtte han få "en empresse och streng befalling till bisperne derom". Han vedla utkast til en slik ordre. Bispene burde sende den til prestene, slik at disse kunde ha manntallet ferdig når Titus Bülche ankom på sin inspeksjonsreise. Og da skulde de la alle sine unge mannkjønn møte, "att jeg saadanne øyenschienlig med deres ofuer lefuerede (mandtal) kand conferere."

Titus Bülche foreslo videre i sin relasjon at en rekke spørsmål ("postulata") som han også vedla konsept til, på forhånd av bispen skulde være forelagt prestene til besvarelse, slik at svarene kunde være ferdige når Titus Bülche kom. Efter disse svar vilde han forfatte "en rett och regtig matricull" over prestebolene, da han ikke hadde funnet nogen på "capitelet", og den som hadde vært sas å være bortkommet.

Titus Bülches nye instruks, som han altså selv hadde trukket op konturene til, blev utferdiget 2. oktober 1663. Her har han fått titel av kommissarius over kirkene i Norge. Men instruksen gjaldt bare hans kirkeinspeksjon. Til sin plan om optagelse av manntall fikk han den støtte han hadde bedt om i form av et brev til stattholderen og andre embedsmenn av 20. september 1663 om å tilholde fogder, dommere, sorenskrivere og alle andre å være Titus Bülche behjelpelig med å forskaffe kongen et riktig manntall "offr alt bete vort rige Norge paa huor mange mandkiøn fra 12 aar och der offr, udj et huert prestegield i sær nu findes." Dessuten skulde biskopene formane sin geistlighet til velvillighet når Titus Bülche skriftlig eller mundtlig forela dem sine postulata, og uten motsigelse erklære sig både om prestebolene og kirkene og om manntallet på mannkjønnet.

Optagelsen av et manntall, som Titus Bülche på eget initiativ har foretatt i 1663 i deler av Stavanger stift, får altså med kongebrevet til stattholderen og andre embedsmenn av 20. september 1663 en helt offisiell karakter.

Man finner Titus Bülche i Norge igjen i slutten av desember 1663. I et brev fra denne tid til lensherren i Stavanger len, med kopi av kongebrevet av 20. september 1663 vedlagt, ber han om at denne vil befale sitt lens fogder å sende ham et riktig og forsvarlig manntall på mannkjønnet i deres fogderier på bønder, bondesønner, tjenestedrenger, husmenn, strandsittere og løsgjengere fra 12 år og derover, da han har fått i opdrag straks efter nyttår å nedsende disse i en form som det er blitt ham anbefalt. Dette var øiensynlig det første skritt Titus Bülche tok for å innhente manntall fra fogdene. De erfaringer han hadde gjort for å innhente manntall fra fogdene. De erfaringer han hadde gjort ved optagelse av manntall i Stavanger stift i 1663, hadde mulig satt ham på den tanke at til et fullstendig manntall vilde det være praktisk å ha kontrollmateriale, og fogdene vilde i egenskap av skatteopkrevere være vel kjent med bondebefolkningen og således godt egnet til dette arbeide. Omtrent samtidig skrev Titus Bülche til amtmannen i Bratsberg len og ga ham det samme opdrag som han hadde gitt lensherren i Stavanger len. Titus Bülches brev til de øvrige amtmenn i Norge om dette er ikke funnet, og heller ikke brevene til biskopene. Men man ser at de må være utgått o slutten av 1663 eller begynnelsen av 1664 i alle fall til biskopene i Stavanger og Bergens stifter, da en rekke prester her fikk Titus Bülches postulata tilsendt under dato 1. januar 1664.

Titus Bülche holdt sig i det sydlige Norge i første halvår av 1664, i januar – juni sannsynligvis i Kristiansand, og i Skien i juli måned. På grunnlag av de preste- og fogedmanntall han har fått inn til denne tid, har han utarbeidet de manntallsprotokoller som for en del prostiers og fogderiers vedkommende, som ovenfor nevnt, finnes i riksarkivet i Kjøbenhavn. Disse protokoller inneholder altså de endelige tilskiktede manntall i den form som det efter Titus Bülches eget sigende var blitt ham anbefalt å lage dem. De finnes for Manndal, Nedenes og Råbyggelag fogderier og for Ryfylke, Jæren og Dalane fogderier samlet i to protokoller. Efter dateringen av prestemanntallene for Bergens stift å dømme skulde Titus Büøche sommeren 1664 også ha vært i besiddelse av materiale til de endelige manntall for disse prostier. Men det viser sig at Bergens-bispen hadde latt prestemanntallene bli liggende hos sig uten å sende dem videre. Først så sent som i mai 1666 kom de Titus Bülche i hende.

Titus Bülche fullførte også for Stavanger stift den annen del av den opgave han hadde gitt sig selv som kommisarius over kirkene i Norge: "Matricul eller stiffts bog paa alle provstiers præsteboele som ere och findis udi Staffuanger stifft" er undertegnet av Titus Bülche i Kristiansand den 24. april 1664. På samme sted og bekreftet av Titus Bülche under samme dato er også forfattet en stiftbok over kirkenes "gandsche indkombst" efter "Graagaasen eller dend gamble capitelsbog" og andre "med største flid och møysommelighed" innsamlede oplysninger. (Disse ander oplysninger var prestenes svar på de spørsmål han hadde stillet dem.) Begge de nevnte stiftsbøker finnes i det danske riksarkiv.

Av stiftsboken for kirkegodset finnes også et eksemplar i det norske riksarkiv, oprindelig hjemmehørende i Titus Bülches arkiv. (Nu i kirkeregnskaper, Stavanger amt 1618-64, jordebøker (nr. 13 i fortegnelsen av 1685 over Titus Bülches arkiv.)) Det er ikke som eksemplaret i Kjøbenhavn forseglet og bekreftet av Titus Bülche, men synes å være laget til bruk for ham som et slags arbeidseksemplar.

Da Titus Bülche hadde fullført sitt arbeide efter sin plan så langt hans materiale tillot ham det for Stavanger stift, drog han ut på nye inspeksjonsreiser. Han hadde visstnok satt seg som mål personlig å besøke alle prestegjeld i Norge og se alle kirker i landet. Dette skjedde høsten, vinteren og våren 1664-65. Også her foretok han personlig inspeksjon av kirkene og besøk på prestegårdene, hvor manntall og svar på postulata blev overgitt ham. I Trondheim bearbeidet han i en del av denne tid det innhentede materiale til de ovenfor nevnte manntallsprotokoller, som er bekreftet av Titus Bülche og dateret januar-februar 1665. De omfatter samtlige prostier i stiftet. Stiftsboken for Trondheims stift fikk Titus Bülche også istand, men på grunn av forsømmelighet fra stiftsskriveren i å gi ham de ønskede oplysninger blev den først ferdig 2. januar 1667. Den finnes i det danske riksarkiv.

Titus Bülche har også utnyttet materialet for Stavanger og Trondheim stifter til tabellariske oversikter. Disse fantes – likesom de fleste av de originale manntall – i Titus Bülches arkiv og er nu i det norske riksarkiv.

Imidlertid var den første hovedgruppe av Titus Bülches manntall for hele landet undtagen Nordland og Finnmark innkommet i løpet av 1664. Manntallene for Nordland blev først forfattet året efter. I 1664 nådde ikke Titus Bülches postulata så langt mot nord.

Prestenes manntall av 1664 for Oslo og Hamar stifter, som den gang dannet ett bispedømme, er stort sett datert i månedene november-desember. Også fogedmanntallene for den del av landet som svarer til dette bispedømme, er hovedsakelig blitt til i de samme måneder. Det er da sannsynlig at Titus Bülche, efterat han regnet sig for å være ferdig med det sønnen- og vestenfjellske Norge, har gått i gang med det østenfjelske, som han dog ikke personlig har inspisert på den samme systematiske måte som Stavanger og Trondheims stifter.

Undertiden har en prest eller foged levert to manntall av 1664. Dette betyr at det første manntall ikke har vært riktig. Titus Bülche eller hans sekretær førte bok over manntallene og prestenes svar. Manglene ved de uriktige blev notert, og de riktige fikk som attest "rett". De prester og fogder som hadde levert mangelfulle manntall, fikk ordre til å innsende nye.

Titus Bülche opholdt sig i det trondheimske til ut mai måned 1665. Alt i slutten av 1664 hadde han fått påskjønnelse for sin nidkjære og flittige virksomhet i Norge, idet han blev utnevnt til borgermester i Kjøbenhavn. Men kongen vilde at han skulde bli i Norge to år eller mer og imidlertid bli ferdig med "matriculen som du forehaffuer".

Hans bestalling som borgermester i Kjøbenhavn ses imidlertid først å være utferdiget 7. september 1665. Samme dag fikk han på ny bestalling som kirkekommissær i Norge og nu på livstid. Men når han personlig hadde vært overalt i Norge og var blitt ferdig med matrikkelen over kirkenes og prestebolenes innkomster og manntallet over mannkjønnet, skulde han få lov å forordne fullmektiger overalt til å forvalte kommisjonen for sig.

Titus Bülche opholdt sig i Kjøbenhavn da han blev utnevnt til borgermester der. I en relasjon av 1665 (denne er ikke opbevart, men omtales i en senere relasjon av 26/11 1667) redegjorde han for hvad han hittil hadde utrettet, og hvilke hindringer han hadde møtt i sitt arbeide, både av bisper, prester, fogder og stiftskrivere, som hadde vist forsømmelighet med å efterkomme hans ordre om manntall og svar, om utlån av materiale til bruk for hans matrikkelverk etc.

Mens han opholdt sig i Kjøbenhavn i 1665, tør ideen til det supplerende manntall av 1666 ha blitt til, hvad enten den nu var opstått hos Titus Bülche selv og han hadde skaffet sig myndighetenes samtykke til den, eller han fra høiere hold hadde fått ordre til å opta dette manntall. I hvert fall utgikk den 30. oktober ordre til biskopene i Norge om manntall over mannkjønn under 12 år. Biskopene anbefales samtidig å sørge for at de prester som hadde undlatt å innsende de manntall som var påbudt ved kongebrevet av 1663, eller som hadde sendt feilaktige manntall, måtte innhente det forsømte. Også fogdene fikk under samme dato brev om å lage manntall over det "vnge mandkiøn".

Resultatet av påbudene var Titus Bülches manntall av 1666. Disse skulde altså først og fremst utfylle de tidligere innkomne manntall med mannkjønn under 12 år. Men hvor det var feil ved de gamle manntall, skulde også de rettes. Det synes i det store og hele å være blitt gjort, slik at manntallene av 1666 dels (i de færreste tilfelle) omfatter alt mannkjønn, dels bare mannkjønn under 12 år. Blant manntallene over det unge mannkjønn, som stort sett altså kan grupperes under 1666, finnes også nogen som er datert i november – desember 1665. De kommer fra prester som har vært snare til å følge opfordringen om å lage de nye manntall.

Manntall av 1665 som er datert på et tidligere tidspunkt, er laget på opfordring om å rette feilaktige eller innsende uteblevne manntall av 1664.

Fra de fleste prestegjeld i landet er, som registraturen viser, opbevart manntall av 1666.

Manntallene for Bergens stift fra dette år er først nylig kommet til riksarkivet. De har tidligere vært i statsarkivet i Bergen. Man må anta at biskopen har forsømt å sende dem inn til Titus Bülche, og at de på denne måte er blitt liggende igjen i bispearkivet. Fogedmanntallene fra 1666 må enten være sparsomt opbevart, eller også må Titus Bülches ordre til fogdene være blitt dårlig efterkommet. De finnes bare for Nedenes fogderi og for Mandals len og fogderi.

Fra høsten 1665 var Titus Bülches arbeide delt mellem Norge og Kjøbenhavn. Han fortsatte å samle materiale til fullendelsen av sin opgave i Norge, men nådde, så vidt det foreliggende stoff viser, ikke frem til dette. Hadeland og Valdres har fått sin manntallsprotokoll forfattet efter fogdens manntall av 1664, Øvre Romerike fogderi sin efter fogedmanntall av 1664. Det er også laget tabellariske oversikter for disse to fogderier.

Så sent som i 1668 kan man se at arbeidet hittil for deler av landet hadde strandet på prestenes forsømmelighet. En del prestesvar er efter fornyet opfordring innkommet så sent som i 1669. Disse synes å være det siste materiale Titus Bülche har innhentet til sitt matrikkelverk.

Efter 1666 kan man ikke se at han har hatt lengre ophold i Norge før i 1669, da han fortsatte tidligere (i 1666) påbegynt regnskapsforhør og kirkeinspeksjon i Oslo og Hamar bispedømme.

Ved reduksjonen i 1670 blev en del embeder i Norge og Danmark ophevet, blant dem kommissær-embedet for kirkene i Norge og den tilsvarende stilling i Danmark.

Titus Bülche var medlem så vel av Statskollegiet som av Høiesterett, og i 1676 var han en av Griffenfeldts dommere, ennu bare 37 år gammel.

Han døde 9. august 1684.

I Titus Bülches dødsbo fant man en samling av arkivsaker som antagelig av kommissarierne for boet blev registrert i den orden de forefantes og avleveret til "Bref cammeret". Man finner nemlig i den store Kammerregistratur (Registratur over Rentekammerarkivet inntil året 1800. Det norske Kammers registratur omfatter 3 bind av denne. Den er i det danske Riksarkiv.) en liste som bærer overskriften: "Norske kierche bøger og kierche stoller som af commissarierne over sall. Commerceraad Titus Bülches sterfboe ao 1685 paa Bref commeret er leveret", og fortegnelsens karakter tyder på at den er blitt til på denne måte, idet den orden arkivsakene er registreret i, mangler ethvert system. Ved nærmere eftersyn viser den sig å være en fortegnelse over Titus Bülches arkiv som kommissarius over kirkene i Norge. Den inneholder nemlig så vel kirkeregnskaper og kirkebesiktigelser fra Titus Bülches egen embedstid som den samling av materiale som Titus Bülche hadde arbeidet med til sin selvvalgte og av myndighetene godkjente opgave, matrikkelverket over kirke- og prestebolsgodset og manntallet over mannkjønnet i Norge. I den tid som er forløpet mellem optegnelsen av Kammerregistraturen og avleverinmgen av de norske arkivsaker fra Danmark i 1822, er rimeligvis Titus Bülches arkiv ikke blitt gjenstand for nogen nyordning. Man må tro at det er blitt avlevert i den orden som listen av 1685 i Kammerregistraturen viser.

I fortegnelsen finens så vel manntall for enkelte prestegjeld som bundter manntall for forskjellige fogderier og prostier, samt manntallsbøker for Akershus len, for Trondheims len, for Nedenes len, for Stavanger stift. Registraturens numre er i de fleste tilfelle gjenfunnet i de originale preste- og fogedmanntall. Nummeret som betegner manntallsboken for Stavanger stift, er funnet igjen på kasserte permer, mens numrene for de øvrige nevnte manntallsbøker ikke er funnet. Det betyr vel at de har stått på permene som er forsvunnet. Disse bøker som antagelig ved slitasje er falt fra hinannen, har muligens også inneholdt originale preste- og fogedmanntall.

I det norske riksarkiv er hovedmassen av Titus Bülches arkiv blitt innlemmet blant Rentekammerets kirkeregnskaper, hvorfra antagelig de originale preste- og fogdemanntall er blitt utskilt. Det meste av Titus Bülches arkiv finnes fremdeles blant kirkeregnskapene i Rentekammeret. Noen få av dem er havnet i andre arkivgrupper. (Rentekammerets realistisk ordnede avdeling, Rentekammerets lensregnskaper, Kancelliets realistisk ordnede avdeling, Almindelige samlinger.

Det var riksarkivar Koren som blev opmerksom på listen av 1685 i den store Kammerregistratur og på denne måte opdaget Titus Bülches arkiv.

Selv om Titus Bülche ikke nådde frem til fullendelsen av sitt planlagte arbeide, verken med matrikkelverket eller med manntallet, har den tilfeldighet at de originale manntallslister og svar fra prestene på hans postulata er blitt opbevart, gitt eftertiden et verdifullt historisk og genealogisk materiale. Ved beregningen av Norges folkemengde er manntallet et sikrere grunnlag enn noget annet samtidig materiale. T. H. Aschehoug var den første som benyttet Titus Bülches manntall til en slik beregning (1848). Men han kjente ikke manntallets tilblivelseshistorie. Han visste ikke at når flere prestemanntall blev innhentet for ett prestegjeld og flere fogedmanntall for ett fogderi, var det fordi det foregående ikke var riktig. Ved vurderingen av manntallenes pålitelighet kan man altså gå ut fra at det sist innhentede vil være det påliteligste. Her har man dessuten en rettesnor i den bok Titus Bülche førte over prestemanntallene, og hvor hvert av dem så å si fikk sin karakter. Senere (1874) har Lars Havstad benyttet manntallet i en avhandling (Tilleggshefte til Videnskabs-Selskabets Forhandlinger for 1874) "Mnadtallet i Norge 1664-1666 benyttet til Fremstilling af Aldersforholdene". Heller ikke Havstad kjente manntallenes tilblivelseshistorie. Titus Bülches manntall er enn videre benyttet av Tallak Lindstøl i hans avhandling "Mandtallet i Norge 1701, samt Oplysninger om Folkemængdens Bevægelse i Norge i det 16de og 17de Aarhundrede" (Kr.a. 1887). Da Aschehoug benyttet manntallet i 1848, manglet det for Trondheims og Tromsø stifter og for Nedre Telemark og Bamble fogderier. For disse deler av landet var det kommet til rette da Havstad benyttet det. Og da Aschehoug brukte det i 1890 i sin bok "Statistiske studier over folkemængde og jordbrug i Norges landdistrikter i det syttende og attende aarhundrede" (Tilleggshefte til Statsøkonomisk Tidsskrift 1890.)

Aschehoug kjente også i 1890 Titus Bülches manntallsprotokoller i Kjøbenhavn som han kaller utdrag av de originale manntall, en betegnelse som neppe kan være riktig. De er tvert imot i flere tilfelle en sammenarbeidelse av preste- og fogedmanntall, og i de tilfelle hvor de er bygget på prestemanntall alene eller på fogedmanntall alene, er disse sikkert av Titus Bülche blitt godkjent som pålitelige. Det er endog sannsynlig at hvor fogedmanntallet er lagt til grunn, er prestemanntallet benyttet som kontrollmateriale og omvendt. Man kan eksempelvis se at dette har vært tilfelle i manntallsprotokollene for Romsdal prosti og for Mandal, Nedenes og Råbyggelag fogderier. Manntallsprotokollene i Kjøbenhavn vil altså for de distrikter de finnes, være de påliteligste av de foreliggende manntall.

Under riksarkivar Korens ledelse er de originale preste- og fogedmanntall blitt ordnet og innbundet sammen med Titus Bülches postulata slik som nærværende registratur viser. Det forberedende arbeide er utført av assistent S. Riksen. Ordningen er kronologisk for hvert enkelt prestegjeld og fogderi.

Registraturen over prestenes manntall har tre rubrikker. Den første inneholder prestegjeldets navn og manntallenes årstall. Hvor manntall mangler, er det betegnet ved mgl.

Når det finnes to manntall for ett år, et det betegnet ved et (2) ved siden av vedkommende årstall. I annen rubrikk er anført den inndeling av prestegjeldet som manntallet har. I en rekke tilfelle mangler imidlertid sogne- eller annen inndeling for prestegjeld og fogderier. For at dette ikke skal føre til misforståelse i tilfelle hvor for eksempel prestegjeldet bare er betegnet med hovedsognets navn, er inndelingen anført i klammer efter annen samtidig kilde. Inndeling (for et par fogderiers vedkommende bare utstrekning) er også angitt for de prestegjeld og fogderier som manntall mangler for. Når et anneks i manntallet betegnes som sogn, er denne benevnelse bibeholdt, selv i de tilfelle hvor et annet anneks er kalt anneks. Man har i det hele fulgt manntallenes inndelingsbetegnelser, selv hvor disse er inkonsekvent brukt. I tredje rubrikk finnes årstall og datum for prestenes svar på Titus Bülches postulata og navnene på de prester som har avgitt svarene og laget manntallene. Når årstall og datum er anført i klammer, betyr det at vedkommende manntall eller svar er udatert, men at man med sikkerhet kan slutte sig til at den angitte datering er riktig. Er et spørsmålstegn føiet til, betyr det at det ikke er funnet bevis for den anførte daterings riktighet, men at den sannsynligvis er rett.

Navn på prestegjeld, sogn, fogderier og andre inndelinger er med enkelte undtagelser skrevet i den nærværende offisielle form for så vidt de fremdeles benyttes i den geistlige eller verdslige inndeling, for øvrig mest mulig i harmoni med den skrivemåte for stedsnavn som nu gjelder. I en del tvilsomme tilfelle er navnet satt i anførselstegn. Manntallets stavemåte er da for det meste bibeholdt.

I prestenes, fogdenes og sorenskrivernes navn er deres egen skrivemåte bevart med hensyn til vokalene. Overflødige konsonanter er i mange tilfelle utelatt. Når et navn – helt eller ufullstendig – er føiet til i klammer, er det som regel hentet fra vedkommendes segl."