Strandgaten 136 (Kjøpmannshuset på Gamle Bergen)

Store deler av Bergen har vært hjemsøkt av bybranner, igjen og igjen, og det er få boliger i byen som inneholder en kjerne som er fra før den store bybrannen i 1702. På Strandsiden, der mange rike kjøpmenn og embetsmenn hadde sine boliger og sjøboder fra 1600-tallet, var det flere katastrofale branner på 17-og 1800-tallet. I tillegg ble området tungt rammet under eksplosjonen ved Bradbenken 20. april 1944.

Etter en stor bybrann mellom Torvalmenning og Nordnespynten i 1756 ble bolighusene langs Strandgaten gjenoppbygget. Boligene mellom Torvalmenning og Tollboden var ofte store, høye trehus med en muret kjeller under, mens det lenger ute ble det bygget mindre boliger, mer i stil med trehusene som ble gjenreist i smugene opp mot Fredriksberg festning. De aller fleste husene langs Strandgaten ble så ødelagt i eksplosjonen i 1944, at de ble revet like etterpå, eller da strøket ble regulert til gjenoppbygging (se kart over området fra etter krigen). Noen få boliger overlevd katastrofene (eksplosjonen og reguleringen!), og to av kjøpmannshusene ble tatt ned og flyttet til Gamle Bergen Museum hvor de står i dag. Strandgaten 136 er Kjøpmannshuset i hovedgaten på Gamle Bergen, og er et svært godt eksempel på et kjøpmannsbolighus fra perioden like etter brannen i 1756.

En av Kristian Bjerknes sine tegninger av Strandgaten 136. Klikk på bildet for å se resten av tegningene av huset.

Huset ble tegnet og oppmålt av arkitekt Kristian Bjerknes, som også stod for flyttingen til museet. Branntakstene fra begynnelsen i 1766 sier at huset var bygget i to etasjer, og arken er nevnt alt i 1767. Branntaksten i 1772 gir en kort beskrivelse av huset. Fasaden mot Strandgaten har sannsynligvis beholdt sitt utseende fram til 1944. Takstene forteller oss også om de øvrige bygninger som hørte til eiendommen: et ildhus, sidebygning, sjøbod på den andre side av gaten, en brannfri kjeller og en annen bod. Eieren fra 1766 var Jan Monclair som tok ut borgerskap som kjøpmann i Bergen i 1777. Han selger huset i 1787, og flytter til Møhlenpris hvor han og sønnen overtar den store reperbanen grunnlagt av Jørgen Thormøhlen.

Ved folketellingen i 1801 bodde det bare fem personer i huset i Strandgaten, som nå var eid av bondehandlerenke, Madam Nille Tornebye. Med sine 88 år, og med tre ekteskap bak seg, styrte hun handelshuset. Hun hadde en husholderske, et tyende og to drenger. Livet i de lyse store rommene her står i sterk kontrast til Nedre Strangehagen 10, som lå på den andre siden av Nordneshalvøya. Strandgaten 136 skiftet eier i 1807, og ble kjøpt av kjøpmann Johan Gabriel Bøye eller Boye. I 1815-tellingen bodde det fortsatt kun fem personer i huset, men branntakstene forteller oss at huset hadde to kjøkken allerede i 1807. Huset har sannsynligvis vært bygget som enebolig, men i løpet av det første tiåret på 1800-tallet kan det ha vært innredet med to store leiligheter. Kjøkkenet i annen etasje er i alle fall sekundært.

Strandgaten 136 (Kjøpmannshuset) slik
det i dag står på Gamle Bergen.

Boligtettheten i dette huset økte markert i løpet av 1800-tallet og ved tellingen i 1865 var det 32 personer i huset, fordelt på 6 husholdninger. Boligen hadde vært inndelt med flere skillevegger. I 1875 er det registrert ikke mindre enn 38 personer i huset, som da var eid av optikus Gustav Sjøgren. Rett nok omfattet eiendommen da både side- og bakbygninger. Det er vanskelig å si hvor de forskjellige bodde, men vi ser fort at det var et slags tverrsnitt av byens befolkning som bodde på adressen.

Slik fortsatte det gjennom resten av 1800-tallet, men eiendommen ble gradvis delt opp.

De neste folketellingene, som var i 1885 , 1891 og 1900 lar oss følge bosetningen i huset gjennom en periode der folketallet i byen vokste sterkt.

Ved gjenreisningen på Gamle Bergen Museum ble huset tilbakeført til en stil fra rundt 1820, mens interiøret skal være fra 1880-årene.