Nedre Strangehagen 10, "Stolpehuset"

Bergen har mange pittoreske små trehus, men få vekker så mange kommentarer under byvandringer, eller fra forbipasserende som "Stolpehuset" på Nordnes (se kart). Huset som kan sees av alle som finner veien til Kulturhuset på Verftet, og er et lite trehus i en og en halv etasje med en stor ark over midtpartiet. Arken er såpass stor at den er bygget ut over inngangsdøren, og hviler på to stolper - dermed "stolpehuset".


Plantegninger over huset i Nedre Strangehagen 10. Hentet fra Bergen arkitektforenings Eldre Bergens-Arkitektur, 6. bind, plansje XXVI.
Oppmålingene er gjort 1950 av arkitekt Arne Halvorsen.
Klikk på bildet for å se det i større format.

Fasadetegninger av Stolpehuset. Oppmålt 1950 av arkitekt Arne Halvorsen. Hentet fra Eldre Bergens-Arkitektur i utvalg, 6. bind, 1968.

Huset er blitt gjennomrestaurert av snekkermester Geir Vetti, som overtok det på slutten av 1980-tallet. Det hadde tidligere eksistert planer om å flytte bygningen til museet Gamle Bergen, men det ble oppgitt blant annet på grunn av husets daværende miserable forfatning. Stolpehuset står derfor der det alltid har stått, og er i dag en pen, men svært liten enebolig der alle mulige og umulige tilbygg, kott og skap er utnyttet til det fulle. Bak huset er det en liten inngjerdet hage, og det er bygget et lite tilbygg som huser badet i dag. Til sammen har huset en grunnflate på 42m2, og er dermed en av de aller minste eneboligene i Bergen.

Hvor gammelt er huset? Når det gjelder dateringer av hus i Bergen, er det vanskelig å komme lenger tilbake enn den eldste branntakstprotokollen, som er fra 1766. Adresseforandringer, kilder ødelagt i bybranner og en rekke andre problemer gjør det svært vanskelig å bruke skriftlige kilder til å datere hus som kan være mye eldre. Dette er tilfelle spesielt for mindre bolighus som ikke var i de sentrale bystrøk da de ble bygget. Ofte gir bygningsarkeologiske undersøkelser større muligheter å datere bygninger enn kildene i arkivene. De eldste kildene med opplysninger om Nedre Strangehagen 10 er ligningsprotokollen fra 1765. Da eide Erich Monsen huset i 5 rode nr. 90. adressen ble forandret noen år etterpå, og fikk rode 5 nr. 104. Men mye tyder på at huset kan ha vært bygget mange tiår tidligere. I hustakseringen fra 1646 var det allerede mange småhus i Strangehagen, et området som hadde vært eid av Munkeliv kloster, men som var blitt skjøtet over til rådmann Strange Jørgensen på begynnelsen av 1600-tallet.

Gouache av Joh. F.L. Dreier 1817. Det viser Fredriksberg festning med Galgebakken
til høyre. Skipsverftet og Strangehagen til høyre

I 1784 ble det etablert et skipsverft like ved huset, i skyggen av både Fredriksberg festning og galgebakken. Mange av arbeiderne på verftet bygget eller bebodde hus i Strangehagen, og de tok restmaterialer fra verftet til å reparere sine boliger.

I den eldste branntakstprotokollen er Erich Monsen fremdeles eier av huset i 1766, og han eide det til han døde i 1778. Nedre Strangehagen 10 er blant bygningene som finnes i de eldste oppmålingsprotokoller i Bergen Byarkiv, og det er en grunnmålingsforretning over tomten fra 1772. Fra samme året finner vi branntakst. Huset var fremdeles uten ark i 1801 da det bodde fem personer i boligen: Jon Kolbeinsen med kone og to ugifte døtre bodde i huset, sammen med en losjerende tømmermann.

I 1806 selger Jon Kolbeinsen huset til sin svigersønn, Morten Johnsen. Kjøpesummen var 100 dalere. Det var ved denne overdragelsen det ble gjort betydelig påbygging på huset. I branntaksten fra 1807 står det at det var Eet tømret huus, 1 etage med Quist Bord og Steentag, 8 ½ Alen lang, 6 ½ alen dyb, 2 værelser, 3 Fag Vinduer, 1 Kachelovn, Kiøcken, Skorsteen.. Verdien var etter ombyggingen satt til 150 dalere. Vi finner Morten Johnsen og hans familie i Stolpehuset i 1815.

I 1870 kjøpte tømmermann Hans Martin Andreassen huset for 351 spesiedalere. Hans Martin Andreassen, som seinere tok navnet Nygaard, ble boende i huset med sin familie i langt over femti år. Vi finner familien der ved folketellingen 1875, og de var der ved tellingene i 1885, 1891, og ved folketellingen 1900.

Hans Martin Andreassen ble boende i huset helt til han døde i 1928, og huset ble da overtatt av hans tre døtre. Men det var fortsatt i mange år farens navn som stod oppført som eier i offentlige papirer. I 1949 ble huset solgt til Olaf Pettersen for 3000 kroner.

Nedre Strangehagen 10 slik det ser ut idag. CJH

Bygningen ble endret litt, men har stort sett beholdt sitt utvendige utseende fra 1832. Det er rett nok et av byens minste hus, men eldre fotografier og en del andre bevarte hus, viser at det er av en hustype som ikke var uvanlig i Bergen på 1700-tallet.