«Bergensposten» kom ut som avis i Bergen fra 1. mars 1854 til den ved utgangen av 1893 ble slått sammen med Bergens Tidende. Som undertittel hadde avisen lenge «Tidende for Bergens By og Stift». Når vi nå et godt hundreår seinere henter fram igjen navnet er det med ambisjon om et mindre interesseområde. Vi vil hente stoff fra og om Statsarkivet i Bergen. Vår ambisjon skal være å forsøke å finne materiale som kan ha varig verdi for institusjonen og institusjonens ansatte, og i tillegg forhåpentligvis kunne glede en og annen leser utenfor også.

Det var etter at vi gjennom to år hadde hatt redaksjonen for «Arkivposten» vi fant ut at det kunne ha noe for seg å holde fram med arbeidet med å samle stoff og presentere det for et lite publikum. Gjennom de to årene viste det seg at vi ved Statsarkivet i Bergen hadde mange som fant glede i å skrive, tegne eller på annen måte meddele seg.

I dette nummeret har vi hentet fram en artikkel fra den gamle Bergensposten om de planene man i 1879 hadde om å få etablert et stiftsarkiv i Bergen, og den personen som hadde den største delen av æren for at dette faktisk skjedde, biskop Birkeland, slipper deretter til med sin beretning om hvordan man fikk anskaffet arkivbygning, og fikk lagt forholdene til rette for at man i 1884 fikk utnevnt en egen stiftsarkivar for Bergen, og i 1885 fikk Stiftsarkivet på plass i «Bethlehem», den tidligere fattigskolen i Nykirkesoknet.

I 1919 skiftet Stiftsarkivet navn til Statsarkiv, og sommeren 1921 ble arkivet flyttet fra Klosteret 17 til Årstadveien, hvor Staten i 1914 ved et makeskifte med Bergen kommune hadde skaffet en stor tomt. Og vi må si oss imponert over planene. Det er bevart tegninger som viser et arkivbygg som skulle holde for utbygginger gjennom 400 år! Utformingen av bygget stod arkitekt Egill Reimers for. Han kom fra arbeidet med restaurering av klosterruinene på Selje, og det viser igjen i en del av detaljene han gav bygget. Ellers hentet han inspirasjon både fra den gamle arkivbygningen på Klosteret, og fra andre eldre bergenske monumentale steinbygninger. Resultatet ble meget bra, og gav arkitekten diplom i 1924.

Men det var ikke bare kunder og ansatte som var imponert over bygningen på Årstadvollen. 10. april 1940 kom tyskerne. De overtok bygningene, arkivsaker ble sendt bort, og huset gjort om til kontorer, rettssal og sovesaler. Tomten ble også utsatt for store endringer, der det ble bygd både bunkersanlegg, panservogngarasje og en barakk for det tyske militærpolitiet. Dette må være bakgrunnen for at man i 1952 sendte tysk sprengstoff til Årstadveien 22, ikke den mest fornuftige avlevering som har skjedd gjennom årene! Engelskmennene samlet informasjon for sine planer om invasjon, og deler av dette materialet er kommet til SAB fra DKV. Øyvind S. Aadland presenterer materialet. Noe av det som har forundret oss med tyskerne var at de midt i all krig og store byggearbeider i Årstadveien 22, fant å ville spare det lille kastanjetreet som står innerst i hjørnet ved hovedbygget. General Tittel fortjener noen gode ord for det trekket.

Årets nummer har med en presentasjon, gjennomgang og register til biskop Anders Coldings kopibok fra årene 1607-1615. Originalen har for lang tid tilbake kommet ut fra bispearkivet, og er gjennom flere hender til sist havnet i København. Egil Øvrebø har gått gjennom tekstene, dels på tysk, dels på dansk og dels på latin, og har gitt ekstrakten av innholdet.

Gjest Baardsen blir viet stor spalteplass i årets nummer. Ikke fordi vi mener han ved sin storhet fortjener større monumenter enn dem som han har fått, men fordi kildene åpenbart kan gi oss større innsikt og forståelse for hvem han «egentlig» var.

Christopher Harris har funnet fram stoff om den eksotiske «Lappeleiren» som ble bygd som turistmagnet i 1897-1898, men som måtte tåle besøkssvikt og konkurs.

I 1998 har Statsarkivet i Bergen vært involvert i to større prosjekter utenfor vår egen institusjon. Vi stod sentralt i arrangementet av Norsk Arkivseminar i Rosendal i juni. Det var lærerikt for oss, og vi deler våre erfaringer med leserne i dette heftet.

Det andre prosjektet der vi har involvert oss, er Digitalarkivet, der vi tror 1998 kan bli stående som en sentralt år for utviklingen av moderne brukertjenester i arkivsektoren. Vi mener det kan fortjene noen linjer det også.

Vi sender dette heftet som en julehilsen fra Statsarkivet i Bergen, og ønsker våre ansatte, kolleger, brukere og alle andre kontakter en God Jul og et Godt Nytt År.

Yngve Nedrebø