Hege Brit Randsborg, arkivar, Riksarkivet:
Riksarkivets kart- og tegningssamling
Riksarkivets kart- og tegningssamling inneholder et vidt spekter av kart. Alt fra vanlige topografiske kart, via topografiske kart med innlagt perspektiv til tegning av fortøyningsringer til bruk på de vestindiske øyer i 1790-åra. Den omfatter vel 65 000 kartsignaturer, der hver signatur kan bestå av flere kartblad. Materialet spenner over perioden fra ca. 1650 og fram til vår tid, men hovedtyngden fra er 1750-1900. De fleste kartsignaturene er knyttet til et arkiv og dokumenterer administrasjonens forskjellige tiltak, f.eks. i forbindelse med vei-, forsvars- og havneanlegg, eller nærings- og byggevirksomhet. Mesteparten av materialet er håndtegnet.
Vi får ikke sjelden forespørsel om vi ikke har kart over en eiendom, helst så langt tilbake i tid som mulig (f.eks. 1600-tallet). Men det har vi sjelden, siden myndighetene ikke foretok noen generell kartlegging av landet før etter opprettelsen av Norges Geografiske Oppmåling i 1773 (dengang kalt den militære oppmålingen). Når vi har slike kart, er det fordi det har oppstått en sak (som oftest en rettstvist) slik at myndighetene trengte et kart i sin saksbehandling.
Kartsamlingen består av to hovedbolker, der reguleringskartene utgjør ca. 40 000. Dette er kart som blir utarbeidet av kommunale myndigheter og som i dag (dvs. etter 1984) sendes fortløpende inn til Riksarkivet gjennom fylkesmennene. Kommunene godkjenner nå sine egne reguleringsplaner, før måtte det godkjennes av fagdepartementet. Ordningen har stått ved lag siden bygningsloven 1845 bestemte at ett eksemplar av alle reguleringskart skulle avleveres til Riksarkivet.
De eldste reguleringskartene gjaldt bare byene, men etter siste krig er det blitt utarbeidet et stadig økende antall reguleringsplaner også for landkommunene. I de siste årene er det blitt avlevert vel 1-1500 reguleringskart årlig til Riksarkivet. Disse kartene skal også oppbevares hos de lokale myndigheter. Brukerne vil derfor i teorien ha adgang til materialet der, men av erfaring vet vi at ikke alle kommuner lenger har sitt eksemplar i behold. Vi har også opplevet at noen kommuner har påført reguleringskartet nye opplysninger, slik at det ikke samsvarer med det som en gang ble godkjent. Kart som er avlevert direkte til Riksarkivet, fungerer i praksis som sikkerhetseksemplarer.
I tillegg til reguleringskartene i kartsamlingen, vil man også finne en del av de samme kartene i avleveringen fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, Distriktsplanavdelingen, i serien Reguleringsplaner 1846-1972. Her vil man også finne saksbehandlingen som er gjort i forbindelse med godkjennelsen av reguleringsplanene. Til reguleringskartene fins et eget kortregister ordnet etter kommune og deretter kronologisk. Fra og med 1992 er alle reguleringskart skrevet inn i en egen database, som foreløpig ikke er tilgjengelig for publikum.
Viktigere for flertallet av brukere er de vel 25 000 kart og tegninger som vanligvis omtales som Kartsamlingen. Noen samling i egentlig forstand er dette imidlertid ikke, fordi kartene og tegningene i all hovedsak er deler av arkiver som er avlevert til Riksarkivet. På grunn av format og spesielle krav til oppbevaring er det meste av materialet skilt fra sin arkivsammenheng og lagt til et eget spesialmagasin, der det ligger flatt eller i ruller. Det er viktig å være oppmerksom på at det i arkivene finnes store mengder uregistrerte kart og tegninger, spesielt i arkivene etter 1814.
Når et kart tas ut av arkivpakken, får den en kartsignatur bestående av en bokstavkode for arkivskaper (DK = Danske Kanselli) og et fortløpende nummer som ikke har noe med kartets kronologi å gjøre, kun når det er tatt ut og registrert. Det legges inn et ark i pakken der det henvises til kartsignaturen og hva kartet inneholder. Likeledes blir det i kartkatalogen (databasen) skrevet ned hvilken pakke eventuelt legg kartet er tatt ut fra slik at vi får bevart sammenhengen mellom arkiv og kart. Da Riksarkivet flyttet fra Bankplassen til ny arkivbygning på Sognsvann i 1978, lå store deler av kartsamlingens kart og tegninger fremdeles i pakkene eller i dårlige omslag. Vi har nå fullført arbeidet med å ta ut kart som allerede var registrert, fra arkivpakkene. Alle kart er sortert etter format og lagt i syrefrie omslag i tre ulike størrelser. De siste årene har vi jobbet med å få lagt alle katalogopplysningen inn i en kartbase da hovedkatalogen bestod av over 30 småkataloger som det var tungvint å orientere seg i. På den måten er det nå lettere å søke etter kart fra et bestemt område, laget av en bestemt tegner etc. Foreløpig er denne kartbasen ikke tilgjengelig for brukerne. De har pr. i dag følgende hjelpemidler:
Det som finnes av tegningsmateriale i Kartsamlingen, er også gjennomgående sparsomt registrert i den topografiske katalogen. Noe tegningsmateriale vil imidlertid være registrert for seg i en katalog på kort over tegninger og fotografier. 1. Den topografiske kortkatalogen ordnet etter fogderi, og deretter kronologisk. Denne kortkatalogen vil snart bli erstattet av papirkataloger ordnet etter fylke og kommune, en inndeling som våre brukere er mer fortrolig med enn fogderiene som ble avskaffet for hundre år siden. 2. Spesialkataloger for de avleverte kartsamlingene som f.eks. Havnedirektoratet
3. Publikasjonen "Gamle Norske Kart" (utgitt av Norsk lokalhistorisk institutt, Universitetsforlaget, Oslo 1979-1985). Dette er en felleskatalog over utrykte norske kart fram til ca. 1900 i offentlige institusjoner i Norden. "Gamle Norske Kart" er utgitt med ett bind pr. fylke. I fylkesbindene blir det for hver kommune gitt oversikter over det som er registrert av kartmateriale - både i Riksarkivet og i om lag 25 andre institusjoner som oppbevarer kart. Det er en forkortelsesliste foran i hvert bind som viser hvilke kart som oppbevares i hvilken institusjon. Alt som er merket NRA oppbevares i Riksarkivet. I tillegg kommer Havnedirektoratets og Vassdragsvesenets kart som ble avlevert etter at "Gamle Norske Kart" ble publisert. Det er nå planer om å gi ut en ny utgave.
Hva slags kart vil man kunne finne i Riksarkivet?
Dette er helt avhengig av de ulike myndighetenes arbeidsfelt og i hvilken grad de har tatt vare på sine kart/tegninger. Vi ser flere ganger at et arkivdokument nevner kart som ikke lenger er bevart i sin sammenheng. Men det hender at vi klarer å "finne igjen" kart. Et eksempel på dette er et kart som vi fikk overført fra Det kongelige Bibliotek i København i 1937. Det var en tegning over Lofoten prestegjeld fra 1724 og var opprinnelig et vedlegg til sogneprest Jochum Althandts søknad om et nytt prestekall. På et eller annet tidspunkt er kartet fjernet fra Danske kanselli's arkiv og havnet i Dansk sjøkartarkiv (som har satt sitt stemplet på kartet). Deretter gikk det videre til Det kongelige Bibliotek, og kom så tilbake til oss i 1937.
I arkivet etter Danske Kanselli finner vi noe av det eldste materialet vi har i Kartsamlingen, nemlig tegninger fra ca. 1650 av en del norske festninger, utført av den nederlandske festningsingeniøren Isaac van Geelkerck. I 1650-årene var han bl.a. på Christiansø festning ved Flekkerøya, som han foreslo skulle nedlegges og flyttes inn til den nyanlagte byen Kristiansand. Helt til i fjor var dette ett av de eldste kartene i Kartsamlingen. Men da mottok vi et kart fra DRA (i henhold til dansk-norsk arkivavtale 1991) fra 1636 som ble laget i forbindelse med byggingen av den samme festningen, med Christian IV's underskrift og egenhendige kommentarer.
Her har vi altså kart fra samme område fra ulike tidsperioder. Dette har vi flere eksempler på, bl.a. når det gjelder våre gamle byer. I militære arkiv vil festningene og andre forsvarsanlegg være fyldig representert, både med oversiktskart, detaljkart og bygningstegninger. Sammen med festningene er også ofte festningsbyene blitt kartlagt, slik at dagens brukere her har viktige bykart, først og fremst fra 1700-tallet.
I Grensearkivet, som er en særskilt del av Danske Kanselli, finnes en rekke kart over grensen mellom Norge og Sverige, opptatt i forbindelse med den svensk-norske grensekommisjonens arbeid 1736-1767.
Kartene etter Generalkonduktøren i Akershus stift må også nevnes. Dette er en av de mest brukte seriene i Kartsamlingen. Kartene (vel 350), som stort sett er fra Østlandsområdet, ble opptatt i siste halvdel av 1700-tallet i åstedssaker der det var strid mellom gårdbrukere eller bygdelag om grenser eller rettigheter. Generalkonduktør Christopher Hammer selv eller hans underkonduktører hadde ansvaret for både kart og skriftlige beskrivelser i sakene. Konduktørene var offiserer med utdanning i landmåling. Det er verd å merke seg at svært mye av det eldre kartmaterialet som finnes i Kartsamlingen, nettopp er tegnet av folk med militær bakgrunn. Til ut på 1800-tallet var det bare militære som hadde slik utdanning, gjerne fra Den Matematiske Skole (dvs. Krigsskolen) i Kristiania.
I de eldre arkivene lå kart og tegninger gjerne sammen med saksdokumentene. I vår tid har flere og flere arkivskapere opprettet egne kart- og/eller tegningssamlinger. Riksarkivet har mottatt flere slike kartsamlinger, fra Kongsberg Sølvverk, Havnedirektoratet, Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen og Norges Statsbaner.
Kongsberg Sølvverk som ble nedlagt i 1959, avleverte kart fra perioden ca. 1680-1930, Det inneholder 3000-3500 kart: oversiktskart over gruveområdene, kart av de mange gruver, stoller og skjerp, maskintegninger m.m. Materialet er naturlig nok mye brukt av forskere og andre som er interessert i bergverkshistorie.
Den delen av Havnedirektoratets kartsamling som er avlevert, omfatter ca. 3700 kartsignaturer fra perioden ca. 1815-ca. 1920. Materialet gjelder alle typer havneanlegg langs kysten og er dermed viktig både for brukere som er interessert i havnevesenets historie og i lokalhistorie. I tillegg til kartene kan man også finne fotografier av de samme havneanlegg i en egen fotosamling (glassplater) som er avlevert. De vel 1900 kartsignaturer fra NVE har opprinnelig tilhørt arkivet til Kanalvesenet (Kanaldirektøren) og dekker i tid hundreåret ca. 1820-ca. 1920. En god del av kartene er tatt opp i forbindelse med vassdragsundersøkelser i hele landet, og det finnes et stort tegnings- og profilmateriale knyttet til tekniske anlegg av ulik art ved innsjøer, elver og kanaler. Her kan vi også finne kart over større ras , som f.eks. det store Verdalsraset 1893.
Fra Norges Statsbaner har vi foreløpig fått avleveringer fra Baneavdelingen, som vesentlig består av vel 2000 stasjonsplaner, stasjonskart og tegninger av stasjonsbygninger ca. 1890-1940, fra eiendomskontoret (konduktørkart i forbindelse med ekspropriasjon langs linjene) og fra arkitektkontoret (tegninger av stasjonsbygninger) fra tiden før dette ble opprettet i 1913.
"Problemet" med de moderne kartsamlingene er at forbindelsen mellom kartet og saksdokumentene ofte blir brutt. I noen grad kan den rekonstrueres dersom det f.eks. er påført journalnummer på kartet (noe vi ofte finner både på Havnedirektoratets og Vassdragsvesenets kart). Kartsamlinger kan også komme på avveie, man anser ikke samlingen som en del av arkivet som skal avleveres. Men det står klart i "Regler for avlevering av arkivmateriale fra statsforvaltningen til arkivverket" (godkjent 1985) under kommentarene til pkt. 7 (Fortegnelse over arkivmaterialet, dokumentasjon) at kartsamling er blant de arkivdeler som av sikkerhetsmessige og/eller fysiske årsaker har vært utskilt fra arkivet (på linje med hemmelige arkiv, film/foto, edb-materiale o.l.)
I tillegg til kartsamlinger avlevert fra arkivskapere har Riksarkivet også mottatt deler av kartsamlinger som er oppstått i institusjoner som ikke er den opprinnelige arkivskaperen. Det gjelder bl.a. i underkant av 100 kart som ble overført fra ulike institusjoner i Danmark i 1937. Dette er i stor grad militære kart over norske festningsbyer, festnings- og forsvarsanlegg, bl.a. fra arkivet etter Prins Carl av Hessen og fra Ingeniørkorpsets arkiv. Kart som stammer fra Ingeniørkorpsets arkiv vil man også finne hos Riksantikvaren (etter nærmere avtale med Riksarkivet). For noen av kartene var proveniensen kjent, og de ble derfor registrert i Kartsamlingen under Generalitets- og Kommissariatskollegiet (GKK) og Sjøetaten (SE).
Universitetsbiblioteket i København overførte den såkalte Brünnichs samling (nå privatarkiv 171), som i tillegg til et stort protokollmateriale også inneholder vel 150 kart. Både kartene og resten av samlingen er viktig kildemateriale til norsk bergverkshistorie sammen med kart fra Kongsberg Sølvverks arkiv og fra Rentekammerets arkiv.
En samling som er vokst fram over lang tid er Riksarkivets samling av kart som ikke hører hjemme i noe eget arkiv, merket NRA I a-z. Samlingen omfatter vel 700 kart fordelt på serier for hele landet, større landsdeler, enkelte fylker, Skandinavia og Europa. Her finnes foruten originalt håndtegnet materiale en del trykte kart og kopier.
Hvordan får brukerne adgang til kartene?
Alle kan få se originalkartene på Riksarkivets lesesal, men det er visse begrensninger, da etterspørselen er stor og materialet svært sårbart. Kart hentes fram bare en gang om dagen (rekvisisjon må være innlevert før kl. 13.30), og man får kun et begrenset antall kart inn på lesesalen (kan reservere i safen). Sammen med kartene får man også bomullsvanter som man må ha på seg når man tar i kartet. Dette er for å forhindre at fett som vi har på huden, setter seg av på og dermed forsurer papiret.
Dersom man har behov for å se en større mengde kart, er det mulig, men da bare etter avtale med kartarkivaren. Det er også mulig å få kopier av kart, da i form av et svart/hvitt fotografi eller et fargedias (lysbilde) i ulike faste formater. Det er ikke mulig å få xeroxkopier av kart.