Torkel Thime:
 
 

Kartmateriale i Statsarkivet i Stavanger
 

Statsarkivet i Stavanger hadde for noen få år siden ingen egen kartsamling. Enkelte kart (hovedsakelig fra amtmannsarkivet og noen geistlige arkiv) var tatt ut av sin opprinnelige sammenheng og plassert i et kartskap, mest pga. kartenes store format. Under det løpende ordningsarbeid kom stadig nytt og ukjent kartmateriale for dagen - alt fra flotte håndkolorerte kart fra tidlig 1800-tall til enkle, informative skisser. Spørsmålet som vi stadig ble stilt overfor, var om disse kartene skulle forbli "usynlige" på sin opprinnelige plass i pakker med saksdokumenter, eller om de burde tilgjengeliggjøres på en bedre måte. Dette spørsmålet ble ytterligere aktualisert da vi begynte å planlegge avleveringer fra Norges Statsbaner - Stavanger Distrikt, Vegkontoret i Rogaland og Sjøkartverket. Dette var virksomheter som alle hadde produsert store mengder kart. Vi bestemte oss for å skape en kartsamling som gjorde det enkelt for publikum å få tilgang til kartene.

Vi besøkte flere arkivinstitusjoner og arkivskapere med store kartsamlinger for å få ideer om lagrings- og registreringsmetoder. "Hengeskap" er populært til kartlagring hos flere arkivskapere, men vi hadde større tro på liggende lagring. Kartskap med skuffer har vært mye brukt både hos arkivskapere og i arkivinstitusjoner. Vi la imidlertid merke til at kart i skuffer var vanskelige å håndtere. De ble lett påført skade med mindre det ble lagt få kart i hver skuffe. Da ble imidlertid plassutnyttelsen (i dyre skap) dårlig. Vi satset derfor på store hyllesystemer (for A0-format) med tillegg av noen tradisjonelle kartskuffer. Teknisk avdeling laget omslag i de nødvendige formater i syrefri papp. Disse omslagene ble laget med tanke på mest mulig skånsom lagring og håndtering av store formater.

Det ble laget en kartdatabase med de samme felt og registreringsopplysninger som man har i Riksarkivets kartregistreringssystem samtidig som vi fører noen tilleggsopplysninger.

Under ordningsarbeid med sorenskriverarkiv, geistlige arkiv og fogdearkiv begynte vi mer systematisk å ta ut kart fra sin opprinnelige plass. Tidligere var man ikke alltid så nøye med å føre referanser til opprinnelig arkivplassering. I dag føres slike referanser både i arkivstykket der kartet tidligere var plassert og i kartregisteret.

Kartsamlingen ved Statsarkivet i Stavanger omfatter i dag ca. 2.000 registrerte kart og tegninger. Materialet er hovedsakelig fra andre halvdel av 1800-tallet og fram til 1960-tallet. De fleste kartene er fra Vegkontoret i Rogaland og NSB/Stavanger distrikt, men en god del kart er også funnet i andre arkiv. Når Postverket og ikke minst Sjøkartverket avleverer sitt materiale engang i 1998, vil kartsamlingen øke betydelig. Sjøkartverkets samlinger vil omfatte hele landet. Kart- og tegningsavleveringene fra NSB og Rogaland Vegkontor var så omfattende at vi ikke anså det hensiktsmessig å registrere alt i kartbasen. Vi har konsentrert oss om det materialet som etter vår mening har størst allmenn og kulturhistorisk interesse. En stor mengde tekniske tegninger o.l. er derfor ikke registrert. Her må man basere seg på arkivskapernes egne (ikke alltid like gode) registre for framfinning. Disse originale registrene fungerer forøvrig også for framfinning av de kartene vi har registrert. Vårt register gir imidlertid langt bedre gjenfinningsmuligheter for sekundærbrukerne av kartmaterialet.

NSB Stavanger Distrikt omfattet Jærbanen, Flekkefjordsbanen, Ålgårdsbanen og Sørlandsbanen fra Moi til Stavanger. Jærbanen (strekningen Stavanger-Egersund) ble påbegynt i 1874. Her er en stor del av kartene håndkolorerte og svært forseggjorte. Særlig imponerende er en serie på 32 blad fra 1874 som i meget stor målestokk følger linjetrassèen med omliggende områder. Det er nettopp den detaljerte kartleggingen av områder i nærheten av jernbanetrassèene, i tillegg til en rekke oversiktskart, som gjør dette materialet særlig interessant. Tettstedsbebyggelse, våningshus, naust, fabrikker, veier, eiendomsgrenser m.v. er ofte detaljert beskrevet. Flekkefjordbanen ble påbegynt i 1890-årene. Her finnes en rekke flotte kart blant annet fra Flekkefjord tilbake til 1850-årene.

Jernbanekartene dekker søndre del av Rogaland. Ryfylke og Nord-Rogaland blir godt dekket gjennom de mange kartene som Vegkontoret i Rogaland har produsert. Disse er i hovedsak fra 1900-tallet. Også her omfatter kartmaterialet langt mer enn selve de tekniske anleggene: veier, kaier og ferjestø. Omliggende områder med bygninger, eiendomsgrenser o.l. er også her rikt gjengitt.

Kartmaterialet er gjennomgående i god fysisk stand. Dårligst er kart som er tegnet på kalkerpapir. Dette er ofte svært sprøtt. Kart på papir holder seg godt. Kart tilbake til 1890-årene som er tegnet på kalkerlerret er fortsatt i utrolig god stand, smidig og sterkt.

Statsarkivet i Stavanger har også forsøkt å bygge opp en tjeneste for levering av kartkopier. Vi fotokopierer normalt ikke kartene. Istedet tilbyr vi våre kunder stordias (6x9 cm) som vi tar selv med et stort mellomformat kamera. Vi tar alltid to bilder av hvert kart som bestilles. Det ene beholder vi selv for å slippe å belaste originalen ved senere bestillinger. Den tekniske kvaliteten på kopiene som vi leverer på denne måten, er meget tilfredsstillende. Diasene er et utmerket utgangspunkt for videre bearbeiding i reproanstalter og trykkerier.