Norge
Overfart
USA
Statistikk
og årsoversikt

Folketellinger

Norge og forhold i Norge i utvandringsperioden

Gjennom flere århundreder var befolkningsveksten i Norge relativt moderat. Rundt 1815 kom det en endring, og fra 1801 til 1865 ble folketallet doblet, fra vel 880 000 til vel 1,7 millioner. Sterk befolkningsvekst setter press ikke bare på ressurser, men også på sosiale strukturer. Nye løsninger ble påkrevd. Industrialisering var en løsning, utvandring en annen, modernisering av jordbruket en tredje.

Cleng Peerson blir sett på som "utvandringens far" i Norge. Han reiste til Amerika alt i 1821, men vendte hjem igjen og stod sentralt i organiseringen av utvandringen i 1825. Han var også senere brukt som reiseleder og hjelp for nye norske grupper som kom over. Cleng Peerson

For de første utvandrerne fra Norge må religiøse motiv ha vært sentrale, og svært mange av de tidlige utvandrerne hadde bakgrunn fr religiøse grupper på kant med Statskirken, som kvekere og haugianere. Noen av de som utvandret tidlig var "eventyrere" eller entreprenører som så etter muligheter til økt og raskere fortjeneste. Men svært mange av emigrantene var fattige, og noen fikk også pengene de trengte for å kjøpe billettene av fattigvesenet.

Noen av emigrantene var kriminelle, og myndighetene i Norge/Sverige og USA inngikk avtaler om hvordan en skulle løse problemet med kriminelle emigranter, og også avtaler om forbryterutvisning

På 1800-tallet så mange positivt på utvandringen fordi den dempet presset som kom som følge av befolkningsveksten, mens andre hele tiden var imot, og til dels sterkt imot for det jo også var en tapping av fedrelandet. Etterhvert ble utvandringen stå stor at det fikk negativ innvirkning på befolkningsstrukturen. Mange drog ut i sin produktive alder. Det ble færre inngåtte ekteskap og færre fødsler i Norge.

Vi vil videre vise noen pass, passregister og annet materiale som angår emigrasjonen.

I noen tilfeller ville man holde igjen personer fra å forlate landet, og politiet hadde registre over disse. Bildet til venstre viser en side fra en slik protokoll over de som ikke fikk lov til å forlate landet. Årsakene til at en ble ført opp her kunne være at en ventet på å sone en fengselsstraff, at en skyldte penger, eller at myndighetene fryktet at en ville forlate familien sin og dermed overlate den til det offentliges ansvar. De fleste av de som ble nektet utreise var unge menn.



Frem til 1860 måtte alle som skulle reise fra et prestegjeld til et annet ha med seg en reiseattest utskrevet av presten eller lensmannen. De som skulle ut av landet måtte ha et pass som ble skrevet ut av politiet, samtidig som de ble ført inn i en protokoll.

 

I 1860 ble passplikten for reiser innenlands, samt for å komme inn til Norge, opphevet. Heller ikke for reiser ut av landet var det å skaffe seg et pass nå påtvunget. Her kan du lese loven om opphevelsen av denne passplikten.

I avisene opp igjennom perioden kan man følge mange av tendensene i samfunnet. Her kan du finne avisannonser og en liten samling av avisutklipp. Om vi flytter oss fremover i tid kan vi vise noen endringer i lepraen i Norge.