Norge
Overfart
USA
Statistikk
og årsoversikt
Nordmenn i
USA 1850
Nordmenn i
USA 1860
Nordmenn i
USA 1870
Nordmenn i
USA 1880

Innvandringen til USA og forholdene der

Vel over i USA viste det seg fort at slett ikke alt var gull og grønne skoger. Innvandrerne kom til et stort kontinent, og mulighetene var åpenbart mange. Men variasjonen var stor, avstandene store. Innvandrerne skulle forholde seg til nytt språk, nye sykdommer, nye byggeskikker og mange skulle livberge seg på produkter de tidligere bare hadde hørt om. Og de måtte lære å forholde seg til et marked. Det var ikke nok at avlingen var god. Store avlinger ville oftest bety fallende priser.

Første bolig

Nordmennene som kom til USA før 1850 prøvde seg mange steder, i Texas, Missouri og California. Erfaringen synes etter hvert å ha lært dem at de fant seg best til rette lenger nord, og det ble de nordlige statene som med tiden ble reisemålet for storparten av nordmennene. Allerede 1850-tellingen i USA viser at Wisconsin var blitt målet, og i årene som fulgte ble Minnesota samlingspunktet for de fleste, selv om mange i tiårene som fulgte også drog til Dakota, Montana og etterhvert også til Washington på Stillehavskysten.

Men selv på prærien var overgangen fra fjellandet Norge enorm. Visst var det flott med milevis i alle retninger av metertykk jord, men for mange var det en belastning aldri å kunne "hvile øynene" på variasjoner i landskapet. Og det åpne landskapet et også for stormer med voldsom vindstyrke, og med vindene kunne temperaturen snu fort og med et større spenn enn de var vant med fra Norge. Det ble mye nytt å forholde seg til.

Det kom mange begeistrede tilbakemeldinger fra nordmenn i Amerika, og det ble viktig som grunnlag for rekruttering av nye emigranter. Gullfeberen herjet, først i California, seinere i Alaska. Mange drog, noen vendte rike hjem, oftest de som hadde solgt utstyr, drikkevarer og andre tjenester.

Guri Endresen Rosseland

Men det er ikke vanskelig å finne skriftfestet skuffelsene heller. Det høye tallet på personer som vendte hjem igjen til Norge tyder på at mange ikke fant den lykken og rikdommen de var på jakt etter i USA. Som et eksempel kan det nevnes at 1910-folketellingen registrerte tyve tusen hjemvendte norskamerikanere, de fleste returnerte i 1907 da det var dårlige økonomiske tider i USA. Guri Endreson Rosseland, som er avbildet til venstre, mistet sin mann og sine sønner i et voldsomt møte med indianerne.

Sjur Jørgensen Haaeim som utvandret i første halvdel av 1800-tallet, men senere vendte hjem igjen, skrev en lengre beretning han fikk trykt i 1842. Han gikk så langt at han advarte nordmenn mot å reise:"Jeg vilde rigtig fraaraade at tage denne Reise; thi der kommer saa mange Besværligheder, som man aldrig havde tænkt paa, formedelst de mange Reisens Omvexlinger, og de mange Forlegenheder, som Sproget foraarsager, og som ere meget store, uagtet der nu næsten i hver Bye er kommen nogle Normænd. Det Værste af Altsammen er Sygdommen, som Alle maa gjennemgaae, og som har lagt saa mangen Huusfader i Graven. Endnu maa jeg tilføie, at en Mand, som reiser fra sin Gaard i Norge og gaaer over til Amerika i den Tanke at faae en bedre Gaard igjen, hvilket sjelden Lykkes(...)"

Det var også vanlig å legge ved fotografier av seg selv med sine eiendeler i brev hjem til slekt og venner i Norge.

Det var altså svært ulike forhold nordmennene som kom til USA levde under. Dette viser også historiene om to av utvandrerfamiliene som fulgte Valkyrien til USA i 1869. Sønnen i den ene av disse familiene skulle bli en svært velholden mann, og han skriver selv om sin rikdom i dette brevet.

Første kirke

Den første kirken i nybyggerområdet, Story City, Iowa.

Ulykksalige historier hindret likevel ikke et stadig økende antall nordmenn fra å utvandre. De bygde opp nye bosetninger og videreførte verdier og samfunnssyn basert på gamlelandet.

Det ble tidlig ordnet med norsk prest til det norske nybyggersamfunnet, uten at presteboligen helt var på plass, og han fikk ta til takke med tømmerhytten til venstre. Et solid religiøst samfunn festet seg i USA, og ettersom Haugianere, kvekere og lignende religiøse samfunn var diskriminert i Norge, var det også disse som raskt utnyttet den religiøse friheten Amerika representerte. I 1892 ser vi dette vitnesbyrdet for frykt for mormonernes økende innflytelse i Utah, i USA.

Som en videreføring av tradisjoner og kanskje for å vedlikeholde en felles identitet, fortsatte utvandrede nordmenn å feire den norske nasjonaldagen. Bildet til høyre er tatt i anledning 17 mai ca 1890 i New Richmond,Minnesota. Vi er ikke sikre på personene i forgrunnen, men huset i bakgrunnen tilhørte John Larson.

Som en avslutning om de norske emigrantene i USA, tar vi med erindringene fra Martha Slotten, skrevet i 1956 da hun var 80 år gammel, om den gang hun utvandret fra Jølster til USA med sin familie.